På flyttefot

Ja da er man offesielt på flyttefot! Hittil har det vært noen humper i veien. Det startet med at jeg ikke har fått sove i det hele tatt i natt. Er lysvåken enda, så jeg er vel helt skutt når jeg endelig kommer fram da. Når jeg hadde fått klemt nedi det jeg hadde igjen å pakke ned i kofferten, gikk det jo ikke an å lukke den. Den var alt for full. Så noe måtte droppes, og det ble da treningsskoene og et par sandaler, siden jeg har med to andre likevel. Så da gikk det faktisk.

Så når jeg skulle ringe å bestille taxi, hadde de ikke ledig. Fordi halve lillehammer tydeligvis var på 2 for 1 på Brenneriet og derfor sto de i taxi kø når jeg skulle ha taxi. Det var helt krise og med en halvtime til toget gikk var det bare å ta beina fatt. Men det er jo lettere sagt enn gjort, og den dritt kofferten til mamma går det jo nesten ikke an å trille i det hele tatt. Pluss at det er grus mye av veien. Så fant mamma ut at hun skulle sykle med den ene kofferten, og da tenkte jeg bare "Ja jøss du" og det fungerte jo selfølgelig heller dårlig, så vi tapte masse tid på det og ble hengende langt bak meg. Og jeg begynte å tenke på om måtte dra med bare en koffert og åssen det skulle bli for alle de klærne jeg liker var jo selfølgelig i den kofferten. Ellers hadde jeg bare hatt en stekepanne, et par sko, rettetang, et par kjoler, sengetøy og en haug med håndkler. Det kunne jo blitt interessant. 

Men så ringte taxi mannen alikevel og fikk plukket oss opp på veien. Så da rakk vi det faktisk med 10 minutter til gode. Noe som var bra for jeg måtte hente ut billetten min i automaten. Da sto det ei svensk jente der som lurte på om hun kunne låne tlf min, siden hun ikke hadde penger på sin og skulle på tur med ei venninne. Som da tydeligvis ikke var noe sted å bli funnet. 

Og siden jeg har stor tro på karma om dagen, så fikk hun låne den. Satser derfor på at resten av turen går som smurt, siden jeg nå reiser med litt ekstra karma i bagasjen. 

Ellers rakk jeg ikke å gi mamma en klem heller, noe som egentlig var litt trist. Men hun stressa så med at hun ikke måtte bli med toget, og jeg ville bare finne komfort avdelingen. 

Som jeg må si jeg liker! Har aldri kjørt med det før, men det er ganske behagelig. God plass, stikkontakt så man kan sitte på pcen. Og kondoktøren kommer hele tiden å spør om jeg vil ha noe. Eller hvertfall kaffe og aviser. Vurderte å ta en avis for å se viktig ut, men jeg fant ut at jeg ser likeså viktig ut her jeg hamrer av gårde på tastaturet. Kanskje noen tror jeg er en journalist med en viktig deadline jeg må rekke. Ikke at det faktisk er noen her til å lure på det, for jeg sitter helt alene. Men jeg stirret litt sånn tenkende ut vinduet i sta når konduktøren kom forbi. Og ja det er barnslig, men tog er kjedelig og jeg lurer alltid på hva slags liv andre passasjerer har. Om de er gift, hva de jobber med. Så jeg prøver meg som journalist i dag.

Dessverre er jeg ikke kledd riktig for den rollen her jeg sitter. Med vest, løs topp og harems bukse. Hadde jeg hatt svart hår hadde jeg følt meg som Jasmine i Aladdin!

Men på Hamar sto det to gutter og drakk øl og niglodde inn. Da hamret jeg enda hardere for å se enda mer proff ut, men det ble bare masse ikgjgjgndmndmndmndm. Men det var nødvendig, for hit skal det ikke noen øldrikkende småunger. Det fungerte også, for de kom ikke. Men det kan også ha med at jeg ser ut som en muldvarp med de trøtte strek-øyene mine og dessuten ser armene mine feite ut i vest, det ser jeg i speilbildet i vinduet. Men samme det! Nå er jeg på vei til Bergen!