Jada, så da får jeg vel fortelle litt om lørdagskvelden. Eller, det jeg husker av den.... Jeg ble jo shitfaced, som jeg har blitt de siste gangene jeg har drukket. Og det er aldri særlig morro!
Jeg husker at jeg satt rundt bordet og vi hadde drikkelek. Sånn med lapp i panna. Jeg var Victoria Beckham. Jeg husker at jeg klarte å gjette riktig og at jeg fikk en grønn drink. Jeg husker at jeg begynte å bli litt ukontrollert. Og at jeg fikk en White Russian. Jeg husker at jeg lusket meg inn på rommet for å ta på mer pudder flere ganger. Jeg kan ha tatt feil, og tatt solpudderet i stedet.
Det ser i hvertfall sånn ut, når man ser på hvor brun teipen på lappen min var. Så jeg har en liten mistanke av at jeg var brun ellers og hvit der teipen ble dratt av. Jeg husker at vi plutselig var ved et utested og jeg var med 3 stykker jeg ikke kjente. 2 gutter og ei jente. De var jo på vorset, så jeg visste jo hvem de var, men de jeg bodde med var ikke i nærheten.
Jeg husker at det var noe problem med leg'et mitt og at jeg kaklet av gårde til dørvakten på engelsk. Men jeg tror nok han kunne norsk. Jeg kom meg hvertfall inn. Og da kommer det en Shrek bort.
(En Shrek er høye, litt lubne, ofte skallede menn med for stramme klær som prøver seg på meg)
Han henger over meg og kommer med et eller annet pisspreik om at jeg er så nydelig, men jeg hører ikke helt etter å prøver å se etter de andre. Han spør om jeg vil ha noe å drikke og da våkner jeg og blir med bort til baren.
Mens vi står der, skriver jeg opp hva jeg heter på facebook til en annen kar og da jeg snur meg igjen står Shrek og kranglet med en illsint eks. Hun forteller meg at jeg kan drite i å følge med på deres samtale, for den gjelder bare de to. Jeg snur meg høflig tilbake og ser fortsatt etter de jeg kom med.
Han kjøper 4 drinker, og jeg får to av de og mens eksen hans fortsatt kjefter lusker jeg meg bort til bordet der de jeg ikke kjenner, men er med ut sitter. Jeg har null hukommelse om hva vi prater om. Tror egentlig ikke vi prater i det hele tatt. Jeg er sørpe dritings og vinker til rare folk i vinduet som enten vinker tilbake eller gir meg fingeren.
Mens jeg er travlet opptatt med dette, blir jeg plutselig prikket på skulderen. Og ganske riktig, der står Shrek. Klar for å kreve inn det han mener jeg skylder han. Jeg lirer av meg en lang regle om at alt kunne vært så annerledes hadde bare ikke eksen hans vært der. Han er jo en flott mann, men slikt drama DET orker ikke jeg. Jeg avslutter sermonien med å motvillig gi han et tlf nr som ikke er mitt og si at jeg heter Maria.
Nå må jeg på do, og på mirakuløst vis kommer jeg meg ned en trapp og oppdager at det er en hel etasje der nede med folk som danser. Og da jeg står der og titter inn, kommer det plutselig bort en fyr som tar tak i meg og kliner til. Jeg vet han hadde stripete skjorte og blondt hår. Jeg mistenker også at han er ufyselig stygg, for selv om han egentlig var litt god til å kline, river jeg meg vekk og snubler oppover trappa igjen. Jeg tror ikke jeg fikk gått på do.
Så stenger det plutselig, og vi er på tur ut døra. De andre skal visst ha nachspiel og jeg slenger meg på. Vi går og går, og jeg prater og prater. Jeg tror ikke folk vil ha meg med, men det bryr jeg meg ikke om. Jeg har en liten mistanke om at jeg kanskje skriker litt mye og mener å huske at jeg danser nedover en gate.
Plutselig går hun ene og den svenske gutten langt foran meg og han jeg går med. Grunnen til det er at jeg er kjempetreig der jeg snubler rundt i Jeffrey Campbell skoene som er 2 str for store.
Jeg spør hva vi skal, og han jeg går med sier "jeg skal sove, jeg vet ikke hva du skal"
Da føler jeg meg teit og vil ikke sove hos fremmede, så jeg stopper og nekter å gå videre. Ikke kan jeg veien hjem heller, for det første fordi jeg ser skurrete og for det andre fordi jeg ikke vet hvor i helvete vi befinner oss.
Den stakkars gutten må da følge meg hjem, eller skal vi si slepe? Jeg snubler og detter flere ganger mens vi går, mister lommeboka og må knyte skoene. Til slutt må jeg henge meg på armen hans for å holde meg oppe og folk ler av oss når vi går forbi dem.
Noe som egentlig ikke er så rart, sånn som jeg subber skoene i bakken og på dette tidspunktet sannsynligvis kjører thights som bukse stilen. Toppen min er nemlig ikke så lang og kryper ofte oppover. Noe man helt glemmer å tenke på med den promillen jeg har.
Etterhvert kommer vi oss hjem, etter en lang gåtur. Og jeg tror han gutten er rimlig dritt lei meg, for han låner doen og stikker uten å si hadet. I mens flyr jeg opp på takterrassen og alt jeg husker er at jeg står å titter ned i bakgården. Når jeg kommer ned igjen, går jeg rundt å leter etter gutten i stua. Mens han ene jeg bor med lurer på hva jeg driver med, forklarer jeg at jeg leter etter han som fulgte meg hjem. Og at han kan jo være hvor som helst siden han er så liten. "han er jo sååå liiiiten" husker jeg at jeg selv sa, før jeg brølte ut i latter. Deretter topper jeg kvelden med å ha en diskusjon med meg selv, om hvorvidt jeg orker å lage meg mat eller ikke. Det ender med at jeg slenger meg ned på senga og sovner i stedet.
Og sånn så skoene mine ut etter denne byturen:
No comments:
Post a Comment