Tips: Stella phoneholder

Et lite tips til de som liker å trene, og skulle hatt et sted å oppbevare mobilen sin! Denne telefon holderen fra Gina Tricot er jo ikke dum. Den koster bare 129 kr, noe som ikke er så dyrt syns jeg. Og den er svart og rosa, noe som er ganske okei farger, som passer til det meste. 

Jeg kunne egentlig tenkt meg en selv, siden jeg alltid går rundt med store planer om å begynne på trene igjen, og alltid må ha tlf min i lomma hvor den hopper rundt og er i veien. Dessuten ser det jo mer proft ut å ha den i en holder rundt armen da, og det er jo alltid et pluss. Om man føler seg litt dum og klønete når man trener, som jeg alltid gjør, er alle hjelpemidler som får meg til å se ut som at jeg vet hva jeg driver med et stort pluss. Fake it till you make it!

Om drømmekropp og bloggere i bikini

I dag snakket jeg og Heidi om kropp og trening og sånn. Noe vi selfølgelig gjør nå og da. 

Vi er da veldig forskjellige i både vår egen kroppsfasong og hva vi gjerne vil ha. Om vi bare hadde tatt oss bryet med å trene hehe. Ingen av oss er desverre noe flinke på den fronten.

Uansett, hun er mye tynnere enn meg, og vil gjerne se ut som fortballfrue i bikini.

For meg blir det for tynt. Ikke at det er noe galt med å se sånn ut, men om jeg skulle blitt sånn måtte jeg ha blitt anorektisk og trent meg ihjel. Det er ikke snakk om at jeg noen gang kommer til å bli sånn, og det er helt greit. Det er jeg totalt inneforstått med hehe.

Jeg har nemlig en kropp som er mer lik svenske Blondinbella sin. Som forresten var kjempe tøff som la ut dette bildet, for det hadde jeg aldri livet gjort! Og jammen ble det ikke mye oppstandelse rundt det. Hun ble kalt feit og slaskete, sunn og vakker og alt mulig mellom himmel og jord. Noe som bare bekrefter at vi er så forskjellige alle sammen.

Uansett, hvis jeg kunne valgt ville jeg gjerne se ut som Brooke Hogan i bikini. 

Slank og stram, eller såkalt "FHM-lubben". Det hadde holdt i massevis for meg!

 

Poenget mitt er uansett, at det er viktig at man tenker over hvilket utgangspunkt man faktisk har! Om man veier 120 kg og har som mål å se ut som fotball frue, blir det jo en veldig lang vei og gå. Det er bedre og heller finne noen som har en litt bedre versjon av den kroppsfasongen man har selv. 

Da blir det jo mer realistisk.

Og det er jo en gang sånn at drømmekroppen for meg, er lubben for noen, og en kropp jeg syns er for trent kan være målet til noen andre. Alle har forskjellig smak og forskjellige forventninger til sin egen kropp. Så det er viktig at man tenker på hva man vil selv, og ikke hva alle andre mener. 

For alle andre mener jo titusen forskjellige ting, og det er jo plent umulig å få til!

Uka's trenings inspirasjon: Jessica Alba

Uka's trenings inspirasjon: It's Britney Bitch!

Når hun først trener og holder seg i form, har hun en av verdens fineste kropper syns jeg. Ikke beinrangel tynn, men heller ikke lubben. Akkurat passe, dessuten har hun jo fått to barn. Også er den ikke slaskete, men stram. Dedt er nesten viktigere enn å være tynn, syns jeg.
Og magen hennes er drømme magen min for å si det sånn!
 

Uka's trenings inspirasjon: Kim K

Noen av oss er tydeligvis bare født med den perfekte timeglass fasong, og mye "junk in the trunk". Kim Karashian er en av de få. Og jeg er grønn av misunnelse!

Joggetur til besvær

Etter at jeg la ut den posten om at jeg gjerne ville ha kroppen til J.LO i går, fant jeg ut at dette går ikke an lenger. Nå må jeg begynne å trene. Jeg vil jo gjerne gå ned litt og komme i form til Bergen.

Så da spratt jeg inn i treningsklærne og dro ned på mosodden for å jogge. 

Så jeg drev nå å løp rundt, tok litt intervaller og endte opp med å sulle meg langt av gårde så det ble litt hinderløype, og oppdagelses ferd av det hele og det er jo ikke dumt.

 

Men så mens jeg drev med mitt, kom det plutselig en haug med folk joggende forbi på oversida. Først trodde jeg det bare var et idrettslag av noe slag som trente, for det så ut som det bare var gutter. Så da måtte jeg jo manne meg opp da og vise at jeg også drev med seriøs trening og ikke bare surret.

Så jeg begynte å jogge i ganske høyt tempo og så ordentlig sporty ut der jeg føyk av gårde tenkte jeg selv i hvertfall. Men så la jeg merke til at det kom flere løpende, og nå begge kjønn og i alle alders grupper.

Så jeg måtte jo bare fortsette å løpe da, spesielt siden mange av de som joggende nå var 60 +. Det hadde jo vært pinlig om jeg ikke kunne holde koken, når de tydeligvis var så spreke. 

Problemet var bare at det tok jo aldri slutt! Det kom bare flere og flere veltende ut av skogen, og jeg var gele i beina og hadde blodsmak i munnen. Så til slutt måtte jeg bare kaste meg utmattet ned bak en stein og vente til pulsen gikk ned fra hodet. Ikke for å være ekkel, men svetten silte og jeg holdt på å dø! 

Mens jeg lå bak steinen og summet meg fikk jeg hvertfall studert nøye, og det viste seg at de sporty menneskene hadde nr skilt på armen. Så det var vel noe jogge løp eller noe greier da. Ikke vet jeg. Men jeg fikk da tatt bilde også. 

 Men det viser jo bare at viljestyrke har ganske mye å si. Og at det egentlig burde komme sånne maraton løpere litt oftere, så jeg virkelig får kjørt meg. Og i dag dro jeg ned å jogget mer. Og heldigvis var det bare andre gjennomsnittslige joggere der da.

Ain't it funny

Kunne man enda våknet om morgenen med denne kroppen, hadde nå hvertfall jeg vært fornøyd!

Spesielt magen! 

Jeg er nødt til å begynne trene snart...