Guyana

Det er ikke mange kvinnelige rappere jeg liker. Ofte fordi det høres litt rart ut når jenter rapper, ellers blir det litt i overkant om sex som f.eks Lil Kim og Trina. Jeg liker noen av sangene, men når det bare blir fuck meg her og der syns jeg det blir litt slitsomt.

Dessuten er begge de ganske så drøye i tekstene til tider, og det blir sånn at jeg må dempe lyden på bybanen, en smule pinlig berørt og redd for at noen skal høre hva jeg hører på. Så Nicki Minaj er den eneste jeg ordentlig liker, men i dag oppdaget jeg Guyana og syns faktisk hun også er ganske så bra!

Og ja, jeg har snudd litt i musikk smaken siste mnd. Plutselig hører jeg på rap igjen og Leona Lewis av alle ting. Enda jeg ikke klarte stemmen hennes før! Plutselig digger jeg "Bleeding Love", sangen som gikk non stop på radio det året jeg jobbet som stuepike og jeg husker jeg kastet meg over en seng for å få tak i fjernkontrollen for å skru av ufyseligheten. For jeg ville heller vasket i total stillhet enn å høre på den skrikesangen der. Ting endrer seg kan man si.

Så jeg tror musikk smaken min har en liten midtlivskrise og det er helt greit. Det er jo det som er bra med musikk, man kan høre på akkurat hva man vil når man vil. Vi er jo alle over det stadiet hvor musikk definerte hvem vi var, som når vi var yngre. Nå kan man faktisk innrømme at man fortsatt har Viva Forever av Spice Girls som sove sang... Jeg blir i hvertfall aldri lei den!