Showing posts with label Samfunn. Show all posts
Showing posts with label Samfunn. Show all posts

Thursday, August 16, 2012

Anal tattoo


 

Hva er det som skjer med verden sier nå bare jeg! 
Hva er vitsen?? Også så stabil hun virker da gitt. Jeg vet ikke hva hun driver å shotter i disse hvite koppene, men jeg er ganske sikker på at det er noen sterke saker!

Monday, August 6, 2012

How to attract women


Tviler på at han her kommer til å ha noe som helst problemer med å dra damer de neste....
ja, skal vi si 10 årene?

Thursday, July 5, 2012

Marthecaa.blogg.no

Ja nå skjer det saker i blogg verdenen. Plutselig spratt det opp en Marthe på topplista på blogg.no, så jeg måtte jo sjekke ut hva det dreide seg om. 
Det er jo alltid noe spesielt, når noen plutselig kommer til topps helt ut av det blå. 

Og ganske riktig. Hun hadde nemlig skrevet et innlegg om at folk kaller henne feit, om kropps idealet i dag og slankepress. Det finner man her http://marthecaa.blogg.no/1340926700_du_e_s_forbanna_feit_.html#comment

Og det skapte jo selfølgelig furiore blandt folk. Og det gjelder meg også. Altså, hvordan i alle dager kan noen kalle henne feit?? Altså, hvis hun er feit, hva er jeg da! Det blir ikke noe bikini bilder her med det første i hvertfall hehe. Nei, men ærlig talt, hun er da tynn.


Og noe som også er ille, er alle kommentarene om at hun er ei flott jente med former. Med former?? Hun er da helt vanlig slank. Ikke noen utpregede former her. Og det er helt greit.
Men hvis hun er ei jente med former, hva er disse da?









Da er vel disse damene feite da. Og jeg en flodhest. Jeg blir helt oppgitt jeg.

Tuesday, July 3, 2012

Et finurlig lite eventyr om angst

Det var en gang en gammel konge som regjerte i et lite land langt mot øst. Kongen var kjent for sin godhet og rettferdighet, og han var elsket av sitt folk. Landet lå i en bortgjemt dal omkranset av høye fjell. Oppe i fjellene bodde et stort og farlig uhyre som kongen i sine yngre dager hadde truffet og kjempet imot. På grunn av dette uhyret kunne ingen reise ut av dalen. De få som prøvde å reise ut, kom aldri tilbake. Den gamle kongen forbød sine undersåtter å klatre opp i fjellene. 


 Etter mange år døde den gode kongen, og hans eldste sønn overtok kronen. Da sørgetiden var over, bestemte den nye kongen at han ville reise opp i fjellene og ta kampen opp med uhyret, for i mange år hadde han drømt om å hjelpe sitt folk. Folket ba kongen om ikke å reise, men han var fast bestemt på å slåss mot uhyret, selv om det kunne koste ham livet. 


 Den nye kongen tok farvel med sin dronning og sitt folk og la i vei opp i fjellene. Med sverd og list ville han ødelegge uhyret. Langt borte kunne han høre lyden av det han skulle møte. Fjellene dirret og jorden skalv. Jo nærmere han kom uhyret, jo verre ble det. Endelig sto de ansikt til ansikt. Noe så uhyggelig hadde ikke kongen drømt om! For det han så, kunne ikke beskrives med ord.


 Han rygget tilbake. Uhyret ble større. Han tok enda et skritt bakover. Uhyret ble enda større. Han tok enda et skritt, og uhyret vokste til et enormt fjell. Da husket han at han var kongen. Han tok et skritt framover og så uhyret rett inn i øynene. Da ble uhyret mindre. For hvert steg han tok framover, ble uhyret mindre. Til slutt spurte han uhyret: - Hvem er du?

- Jeg er angsten, sa uhyret.



Fra boken "Mestringsbok ved angstlidelser"

Saturday, June 30, 2012

Lamb & Lynx

God nyhet om disse to jentene, som noen kanskje kjenner igjen fra diverse dokumentarer om nazister. 
Når de var små dannet de nemlig en jentegruppe kalt Prussian Blue som med hjelp av moren slo gjennom i nazi miljøet. Nettopp pga forferdelige uttalelser, sangtekster og image generelt. 


Jeg har alltid syns veldig synd på de, når jeg har sett alt det rare de tydeligvis hadde lært, som at konsentrasjonsleirene bare var tull og hadde svømmebasseng. Og hvor flott Hitler var. 
Barn blir ikke født til å tro sånne ting, de lærer det. Og det var jo veldig tydelig at mommy dearest sto bak.

Jeg syns også det var veldig ufyselig at gamle menn som satt i fengsel eller bodde i andre deler av landet, sendte de gaver og ringte hjem til dem for å snakke med de, mens moren oppmuntret det hele. Jeg husker ikke akkurat hvilken dokumentar dette var i, men jeg husker jeg syns det var så kvalmt fordi pedofili alarmen min gikk av. Temaet i disse samtalene var nemlig ofte hvor flotte disse små blåøyde ariske jentene var og litt sånn på kanten etter mitt syn.


Uansett, det positve er at de nå er ute av det miljøet, blitt mer åpne og sluttet med musikken.
YAY! Jeg håpet alltid at det skulle skje, så det ekle moren deres kunne våkne litt. Desverre har ikke hun våknet opp enda, men så lenge de to har det er jeg fornøyd uansett!
Så hurra for at de tør å gå ut av miljøet de ikke en gang valgte selv, men som ble valgt for dem veldig tidlig.