Jobbintervju antrekk

Er mye vanskeligere enn det først høres ut som, det syns i hvertfall jeg! Jeg tror faktisk jeg brukte en time, om ikke mer. Og dette er hvorfor:

 1. Inspirasjons bilder til hva man ska ha på seg er jo vel og bra det, men hva hjelper egentlig det når man ikke har klær som ligner en døyt uansett. Så jeg fant nå fram det jeg syns var noe i nærheten av stilen jeg skulle gå for, og det ble jo selfølgelig alt for mye. For ikke å snakke om en haug med ting som egentlig ikke hadde noe med saken å gjøre, men som jeg bare liker å gå med.

 2. Så må man eliminere etterhvert. Men det høres jo lettere ut enn det egentlig er. Hver topp, bukse og blazer måtte nøye vurderes opp mot hverandre og med en gang to ting passer, er det en ting som ser rar ut. Ellers passer ikke andre ting til, som f.eks sko eller veske.Det hjelper heller ikke at man ikke eier et helfigurs speil og derfor må klatre opp og ned av doen for å se seg selv ordentlig.

3. Valker her og valker der er også et problem. Jeg ville jo gjerne ha på meg en blazer, men 4 av de 5 jeg har er jo selfølgelig korte, så da blir det med en gang et valke problem. Jeg er ingen sylflide, og derfor har jeg valker eller såkalte lovehandles. Disse blir jo da veldig tydelige når man har en jakke som stopper litt over dem. Og da tenker man, "men en løs topp skjuler jo det". FEIL. Mine løse topper, er mer enn opptatt med å skjule min bollemage så da ble det er svare strev med å finne en topp som er løs nok til både å dekke mage og lovehandles, men ikke ser ut som et telt.

4. Da man endelig kom til konklusjonen at med en highwaist bukse som jevner ut alt og kan man ha hvilken topp og jakke man vil uten å tenke på valker, så dukker det opp et nytt problem. Nemlig skjerf. 

Jeg hadde bestemt meg forhånd at jeg ville ha skjerf fordi det gjør litt ut av seg, og man kan lysne opp f.eks et helsvart antrekk med et skjerf med farger. Og jeg er av inntrykket at hvis man har på seg noe med litt sterke farger blir man husket bedre og på en annen måte. Sånn at hvis flere skal ta avgjørelsen på hvem som skal få jobben, er det greit hvis en kan nevne "hun med den røde vesken" og alle nikker enige og husker med en gang hvem hun er. Ikke at jeg ville gått med en rød veske, men det er ikke poenget.

Så da måtte jeg gå gjennom de jeg hadde og bestemte meg til slutt for at jeg vil bli husket som "hun med det oransje skjerfet". Håper også på at det kan være med på å distrahere intervjueren fra å merke hvor forferdelig dårlig jeg er i slike sammenhenger. Men vi får nå se om den teorien virkelig fungerer i virkeligheten. 

5. Og da var det egentlig bare skoene igjen. Og det måtte bli de svarte favoritt støvlettene mine egentlig mest fordi de er gode å gå i, og fordi jeg trenger å få litt høyde på mine stumpete bein. De er helt vanlig svarte, som går til midten av leggen og med liten hæl. Jeg hater egentlig å lage "klikk klakk" lyd når jeg kommer inn i et rom, men det får bare være. Det viser vel kanskje en type selvtillit, som jeg da ikke besitter, men det vet da ikke de uansett.

Så dette ble altså resultatet, en ganske vanlig antrekk uten den helt store piffen jeg så etter i begynnelsen. Men det får nå bare være. Og ja jeg stresser, men jeg er så elendig i sånne situasjoner at om ikke annet, så skal hvertfall klærne være på plass.